Hvordan sender man inn manuset sitt til forlag?

Hvor hard er konkurransen om å gi ut bok? 

Det er ingen tvil om at konkurransen er hard om man vil få manuset sitt publisert på et etablert forlag. I 2015 anslo Aftenposten hvor mange manus forlagene fikk inn årlig og hvor mange av de som ble antatt. Blant annet ble det anslått at Cappelen Damm kan ha fått inn så mange som 1700 manus, der fem manus ble antatt. Det er tre promille, det!  
 
Da Norge var nedstengt under pandemien, fikk mange tid og rom til å skrive. I 2021 opplevde flere forlag en økning i innsendte manus på opptil 20 prosent. "Rekordmange ønsker å bli forfattere", skrev NRK.no.

Nåløyet er trangt, ja. Men du får definitivt ikke napp hos et forlag om du ikke prøver! 
 

Hvordan velger jeg hvilket forlag jeg skal sende manuset til? 

Forfatter er ingen beskyttet tittel i Norge, og det er mange måter å bli forfatter på. Flere jeg har snakket med som skriveveileder, synes det er overveldende å få en oversikt over hvilke forlag som finnes.  

Først er det viktig å tenke over hvilken sjanger du selv skriver i og hvilken målgruppe du skriver for. Da er en måte å velge forlag på og se hvilke forlag som har gitt ut bøker du liker. Let i katalogen til forlaget og se om de gir ut bøker i samme sjanger du selv skriver. Merk deg hvordan dette forlaget ønsker å motta nye manus. Noen er overveldet over responsen og har perioder med inntaksstopp av nye manus.

En annen måte er å skaffe seg en oversikt over forlag, og da kan listen til Forleggerforeningen på deres hjemmesider være nyttig. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle forlagene er medlem der. Dessuten vil også mindre forlag som bare gir ut bøker eieren selv har skrevet og ikke tar imot andre sine manus kunne dukke opp på listen. Gjør derfor alltid research før du sender inn til et forlag. Husk også at noen mellomstore og større forlag, som Bonnier og Vigmostad Bjørke, ikke er med.  
 

Hvordan skal jeg sende inn manuset? 

Under pandemien foretrakk en rekke forlag å få manus på e-post som smitteverntiltak. I etterkant har de fleste holdt seg til å be om manus på e-post. Sjekk hva forlaget ber om på nettsidene sine i hvert enkelt tilfelle, slik som her hos Kagge forlag.

Det varierer om forlagene ønsker følgebrev, altså presentasjon av deg som forfatter og en kort oversikt om hva manuset handler om, eller ber om at ingenting annet enn manuset oversendes. Gyldendal og noen andre har spesielle fildelingstjenester som man er nødt til å sende gjennom. Da blir ikke manuset vurdert om det sendes inn på e-post eller som papirutskrift.  

Følg også kravene forlagene har til skrifttype, skriftstørrelse og linjeavstand. Du finner kravene i menyene på nettsidene til forlagene, under menypunkter som heter «Send inn manus», «Bli forfatter» eller liknende. 

De større forlagene, som Aschehoug, har ulike e-postadresser til redaksjonene for ulike sjangre, som skjønnlitteratur for voksne, barne- og ungdomsbøker og sakprosa. 

Øker det sjansene å møte opp med utskrift av manuset i resepsjonen hos forlaget? 

På ingen måte. Tipser noen deg om å gjøre det, har de nok lykkes med det i en annen tid, da manusene var færre og redaktørene hadde mindre å gjøre. Når det er sagt, er det ikke dumt å ta en prat med en forlagsredaktør, skulle du støte på en på fest eller blant venner. 

Podcast: Hør episode 60 med Sigmund Sørensen, redaktør for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm (Spotify, Apple eller Acast)

Må jeg sende et helt manus?  

Svaret avhenger av hva slags bok det dreier seg om. Hvis det er sakprosa, vil redaksjonen oftest bruke tid på å utvikle boka sammen med forfatteren der som blir antatt.  Cappelen Damms sakprosaredaksjon vil for eksempel ha "en prosjektbeskrivelse (1-5 sider), et prøvekapittel og en presentasjon av deg selv". Prosjektbeskrivelse, som av noen kalles synopsis, er et sammendrag av hva boken skal handle om, hvilke tema og problemstillinger boken skal behandle. Noen vil ha ett prøvekapittel, andre vil ha flere.

Når det gjelder skjønnlitteratur, stiller saken seg annerledes. Om du ikke har flere publiseringer bak deg og allerede har en relasjon til en redaktør, må du så å si alltid vise til et fullstendig manus før forlaget kan ta stilling til om de vil gå videre med prosjektet ditt.  
 
Med en så lav andel manus som blir antatt er det derfor viktig at du sender et gjennomarbeidet manus til forlaget. Det kan hjelpe å legge teksten bort en stund før du redigerer på ny. Dessuten kan man hente gode innspill ved å få et leserblikk på teksten.

Gode tips: Forfatter og forlegger Myriam Bjerkli om hva som kan løfte et manus før innsending

En gratis måte å gjøre det på er å hente inn noen i målgruppen din som leser manuset og gir innspill, også kalt testlesere. 
 
Før å øke manusets litterære kvalitet før innsending til forlag kan det også være en god idé å hente inn profesjonell hjelp, enten av meg eller andre. Er du medlem av Skrivelivet Sammen kan du hver tirsdag inkludert i medlemsprisen sende inn mindre tekstutdrag til meg for tilbakemelding.  
 
Om du ønsker en større gjennomgang, tilbyr jeg også å lese og gi tilbakemelding på hele manuset ditt. Da får du en detaljert tilbakemelding med mine beste tips basert på årelang erfaring som forlegger, tidligere ansatt i etablert forlag, forfatter, gründer og kursholder i hvordan gi ut skjønnlitteratur.

Du kan få Raskt blikk (1 A4-side), Overblikk (3 A4-sider) og Falkeblikk (5 A4-sider).

 
Kan jeg sende manuset mitt til flere forlag samtidig? 

Ja. Det sier til og med forlagene selv. Tidligere var det god kutyme å sende til bare ett forlag av gangen, men det var i en tid da det fantes både færre forlag å sende inn til og det var færre forfattere som sendte inn. Forestillingen om "ett forlag av gangen" henger godt igjen, og mange tror det er sånn ennå. Det er det ikke.
 
Som forfatter har du en vare. Forlagene er jo veldig opptatt av at bøkene er salgsvare. Hvorfor skal da ikke den personen som produserer salgsvaren se på det på samme måte? Hvis man skal selge noe, så må man sjekke etterspørselen og spørre alle som kan tenkes å være interessert. Så enkelt er det. 

 
Må jeg informere forlag om at jeg har sendt manuset til flere? 

I utgangspunktet ikke. 
 
Jeg mener at du ikke trenger å oppgi at du har sendt til andre forlag i første kontakt med forlag.  
Har du allerede etablert kontakt med et forlag og de er interessert, informerer må du selvsagt informere dem dersom du allerede er i dialog med andre. Å opptre ryddig er første bud i denne sammenhengen. 

Er det vanlig at jeg må betale noe selv når jeg skal gi ut bok? 

Når du skal bestemme deg for hvilke forlag du skal sende manuset ditt til, er det også viktig å være klar over at det finnes såkalte vanity-forlag. Det finnes forskjellige definisjoner på hva et vanity-forlag er, der den mest vanlige er et forlag hvor forfatteren må betale et beløp selv i forbindelse med utgivelsen. Ofte er det forfatteren som selv må stå for salgs- og markedsarbeid. 

Noen vanity-forleggere er tydelig helt fra start om at det er et slags spleiselag og hva premissene er. Så får man velge om man vil gå med på dem eller ikke.

I medieoppslag, for eksempel i Dagbladet, forteller forfattere at de føler seg lurt av enkelte vanity-forlag. Dette har jeg også hørt av forfattere jeg har jobbet med. Forfatterne fikk inntrykk av at de ble antatt på et vanlig forlag og fikk en kontrakt som kalles ”Normalkontrakt”, men som absolutt ikke er den samme som normalkontrakten utarbeidet av forfatterorganisasjonene og Forleggerforeningen. 
 
Disse forfatterene sier de ikke var klar over hvor mye de må gjøre selv, og at de ikke har fått den oppfølgingen de har forventet. Skulle du få napp og få tilsendt en kontrakt fra et forlag som vil gi ut boka di, pass på å lese kontrakten skikkelig. Sjekk at den faktisk er den normalkontrakten den påstår å være ved å sammenlikne med kontraktene som ligger tilgjengelig på forfatterorganisasjonenes nettsider.

Om du er medlem av Skrivelivet Sammen kan du kontakte meg for å diskutere kontrakten. Er du ikke medlem, kan du ta kontakt med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (sakprosa og faglitteratur), Norske barne- og ungdomsbokforfattere (barn og ungdom), Den Norske Forfatterforening eller Forfatterforbundet (skjønnlitteratur) hvis du skulle være i tvil om hvilken type kontrakt det er. Det er åpent for alle, også om du ikke er medlem av organisasjonene.  

Vanity-forlag er noe annet enn å gi ut bøker på eget mikroforlag, også kalt selvpublisering. Her er du både forfatter og forlagssjef og henter inn fagpersoner til tekst, ombrekking, markedsføring og andre ting du trenger hjelp med.

Om du har lyst til å gjøre alt selv fra start, eller om du er lei av avslag fra forlagene og vet at du har noe bra likevel, vurder å starte ditt eget mikroforlag. Jeg kan hjelpe deg.